Bidrar sosiale medier til demokratiet?

Medieutviklingen

Mye har endret seg i medieverden de siste årene. I samsvar med nedgangen i papiraviser og fjernsyn ser vi en stor økning i internettforbruket. Internett hadde i 1997 en daglig oppslutning på 7%, hvor vi i dag ser en økning til hele 87%.

Vi har siden 2000 vært en del av en «teknologisk revolusjon». Den raske utviklingen av teknologiske verktøy har endret våre medievaner. Nettbrett og smarttelefoner har hatt en stor utvikling, mye raskere en tradisjonelle medier. Som et resultat av dette har over 60% av befolkningen tilgang til et nettbrett i dag, og 80% en smarttelefon. Parallelt med økningen ser vi en endring i bedrifters forretningsmodeller, hvor blant annet aviser har blitt digitalisert.

 

Skjermbilde 2016-05-29 kl. 11.18.53

 

Mobildata har blitt billigere og raskere, noe som gjør det enklere å alltid være tilgjengelig og oppdatert. Det er ikke lenger nødvendig å gå til nærmeste kiosk for å kjøpe en avis, alt er å finne på smarttelefonen, når du selv ønsker. Som følge av endring i medievaner har også nyhetsvanene forandret seg. Siden 2013 har nettaviser hatt flere lesere enn papiraviser.

I 2011 gikk Internett forbi TV i bruker-antall, hvor andre tradisjonelle medier var for lengst forbipassert. Internetts utvikling har resultert i en sammensmelting av medier. På Internett kan du se film og Tv gjennom tjenester som blant annet Netflix, HBO, Viaplay; streaming-tjenester uten reklame. TV på internett er rett og slett mer effektivt og tilgjengelig; derfor blir det også mer populært.

I følge Norsk mediebarometer (2915) har 44% av den norske befolkningen vært innom sosiale medier i 2015, og 70% vært innom Facebook. Vi ser en enorm økning i brukere; bare i Norge er det 3,2 millioner brukere på Facebook.

Personlig er jeg ganske sikker på at jeg ikke har lest en eneste papiravis på flere år, TV‘en har støvet ned, og det plinger daglig fra telefonen.

 

Hvorfor bruker vi tid på sosiale medier?

Vi er pålogget og tilgjengelig hele døgnet. Vi vier store deler av dagen til å holde oss oppdatert på hva som skjer i de sosiale mediene. Vi er livredde for å gå glipp av noe. Noen ganger trumfer vår avhengighet faktiske sosiale sammenkomster. Hva er det egentlig vi leter etter?

Informasjon: Er det noe vi lurer på, kan vi med et enkelt klikk komme i kontakt med personer. Snakker dine venner om en ukjent person, tar det ikke lang tid før du setter ansikt til navnet. Å skaffe informasjon om andre og la andre skaffe informasjon om deg skaper kontroll over forhold. Sosiale medier tilrettelegger også for nyheter. Facebook lanserte i 2015 «Instant Articles«, hvor du kan lese artikler fra store mediehus, uten å forlate appen. Lista er lang over informasjon det er å finne, vi samler stadig informasjon og øker vår kunnskap gjennom sosiale medier.

Underholdning:Hvor lenge klarer du å la være å ta frem telefonen i kjedelige stunder? Sosiale medier tilbyr tidsfordriv fordi det oppdateres konstant. Morsomme videoer, samtaler og bilder av venner kan fort få timene til å gå litt raskere. I 2015 skårer YouTube høyest på brukertilfredshet på sosiale medier. YouTube er en plattform hvor man kan se videoer av alt fra «Fail-videoer» til lærerike foredrag.

Fellesskap og sosial kontakt: Facebook kan gjøre det enklere å holde kontakten med venner og familie. Vi er også opptatt av å føle tilhørighet og fellesskap, noe sosiale medier kan bidra med. I dag er det mange med over 500 venner på Facebook, hvor de i realiteten kun kjenner halvparten.

Personlig identitet: Vi blir stadig mer opptatt av hvordan vi fremstilles. Vi kan få selvinnsikt i vår egen identitet på nett gjennom sosiale medier. Vi kan også lete etter inspirasjon fra andre forbilder. Dette kan også bli misbrukt, da muligheten for å være anonym på sosiale medier er til stede.

pexels-photoPersonlig bruker jeg sosiale medier til samtlige av disse punktene. Jeg holder meg oppdatert på hva som foregår blant mine venner, jeg leser artikler og er medlem av grupper. Min klasse har blant annet en lukket Facebook-gruppe hvor vi deler informasjon med hverandre og har diskusjoner. Jeg bruker også sosiale medier til å snakke med venner og familie som bor langt unna, men skal ærlig innrømme at jeg ikke kjenner samtlige av minne «digitale venner» like godt i virkeligheten. Å være en deltager i sosiale medier har også fått meg til å innse hvor klar man må være over hva man deler på nett. Jeg tenker meg om to ganger før jeg deler eller poster noe som helst, da dette kan påvirke hvordan jeg fremstilles på internett.

 

Maktfordeling og demokrati

Sosiale medier skaper også en demokratisering. Flere deltar, flere får definisjonsmakt og forbrukermakt. Vi kan påvirke hverandre når vi knytter nettverk fordi vi kan bestemme hva vi deler. Vi kan publisere eget innhold gjennom ulike plattformer og starte debatter Sosiale medier kan gi forbrukere definisjonsmakt fordi de selv er med på å styre innhold. Det du deler, liker og kommenterer kan påvirke hva andre leser. Forbrukere kan også samles i grupper og bygge et fellesskap av interesser. Slik kan forbrukere få forbrukermakt. På sosiale medier kan det dannes parti liknende grupper som sammen kan ha stor påvirkning i samfunnet. Et eksempel er digitale demonstrasjoner, på Twitter lages gjerne en #, som #StopYulin.

Et velfungerende demokrati forutser ytringsfrihet; man må ha lov til å være uenig med medmennesker, ha selvstendige meninger når man vil. Det forekommer uheldigvis også hendelser hvor folk misbruker dette. Man har muligheten til å snakke med andre, uten virkelig kontakt kan øke sannsynligheten for at man tøyer grensen for hva man har rett til å ytre seg om. I dag har netthets blitt et alvorlig problem, hvor blant annet bloggere mottar trusler fra anonyme lesere.

På grunnlag av tre hypoteser kan demokratiseringen også skape større skiller i maktfordelingen:

De rikere blir rikere:  Sosial kapital kan øke på sosiale medier. Har du egenskaper som gjør at det er lett å bli kjent med deg offline, kan effekten styrkes gjennom sosiale medier. Kjente fjes i virkeligheten kan få mange følgere også på sosiale medier, og har dermed muligheten til å påvirke mange mennesker.

De fattige blir rikere: Det kan også være enklere for sjenerte personer å komme i kontakt med andre da man ikke trenger å snakke ansikt-til-ansikt. Dersom du føler deg lite komfortabel med å bli kjent med nye mennesker, kan sosiale medier være et godt verktøy. Dette fordi man på nett har muligheten til å tenke grundigere igjennom hva man skal si, man kan bestemme når man skal svare. Man har også bedre kontroll over hvilket inntrykk man gir fra seg da man kan kontrollere hvilken personlig informasjon du deler med andre.

De fattige blir fattigere: Syns du det er utfordrende å bli kjent med nye mennesker offline, betyr ikke det nødvendigvis at er sosial online. En hypotese er at man med sosiale medier har en unnskyldning for å ikke være sosial i virkeligheten og mister derfor kapital. Man mister kapital fordi man ikke lenger har et virkelig liv, kun et digitalt et. Foretrekker du å skrive på nett, kan du på lang sikt bli ensom og deprimert. Det skjer derfor en reduksjon i sosial kapital som resultat av bruk av internett.

 

Det finnes både positive og negative sider ved sosiale mediers makt overfor demokratiet. Vi har muligheten til å bli sett og hørt, samtidig som det medbringer ansvar. Jeg mener det er viktig å forstå grensen på hva man har rettighet til å ytre seg om. Det er viktig å skille sosiale medier fra virkelig liv. Samtidig er det sentralt å være klar over hvordan du fremstilles på sosiale medier, er dette slik du ønsker å bli fremstilt i virkeligheten? Hvordan du fremstiller seg selv på nett, kan nemlig påvirke hvordan du blir betraktet i virkeligheten. Ved riktig bruk kan sosiale medier bidra til mye positivt som et mer synlig demokrati!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *